Vellykket arrangement

Vi har igjen tilbrakt en helg på Biri. Vår eldste solstråle begynner faktisk å tro at helg innebærer å treffe bæssmor og bæssfar fra Biri, så nå får vi snart være litt fra hverandre. Grunnen til at vi var på Biri denne helga var fordi min bestemor, barnas oldemor, ble 80 år. Det måtte jo feires.

Vi tok dermed toget fra Sandefjord til Moelv på torsdag, og på fredag var vi en tur innom min bestemor for litt kaffe i mens mine foreldre jobba. Lørdag var det klart for den store festen.

Festen ble veldig vellykket, og jubilanten var strålende fornøyd med alt fra oppmøte til gaver. Det var et deilig koldtbord til middag, etterfulgt av en quiz, kaffe og kaker. Når kaffe og kakene var innabords var det på tide for meg, Thomas og barna å dra tilbake til Biri for legging.

Til gave fra oss fikk bestemor en bilderamme med 4 bilder av minsten, et av barnehagebildene av snuppa, et oldemor-krus, et duftlys og en hjemmestrikket pyntepute! Jeg selv ble veldig fornøyd med dette, og spesielt med puta. Ikke nok med at jeg strikka puta, jeg sydde også innerputa og fylte den med vatt! Ordentlig hjemmelaget altså - og det tror jeg bestemor satte stor pris på.

I går var det på tide å ta toget ned igjen til Sandefjord, og i dag er hverdagen over oss nok en gang. Snuppa er i barnehagen og Thomas har en ekstra vakt på jobb.

7 måneder

Jeg skjønner ikke hvor tiden tar veien, etter at minste mann har blitt mer og mer aktiv løper dagene, ukene og månedene forbi. Nå har vi jammen kommet til 13. august allerede, og vår lille baby er ikke så liten lenger.

I dag er du blitt en 7 måneder gammel gutt med masse god og hærlig personlighet. Du elsker storesøster over alt på jord, og takk og lov er det gjensidig. Er du i litt dårlig humør, så skifter det fort over til smil og en hærlig latter når storesøster kommer for å trøste deg.

Mamma og pappa har merka godt at du er bestemt. Vi får ikke lov til å ta i fra deg det du har i hånda uten en kamp, og når vi endelig har fått det ut hyler du ganske høyt av missnøye. Storesøster derimot, hu får lov til å ta det uten kamp. Til gjengjeld får du også låne hennes to hellige bamser da.

Du knekte koden med å rulle fra rygg til mage når du var 4.5 måned. Rulle fra mage til rygg fikk du kontroll på rett før sommerferien starta, og denne helga her så vi de første sikre tegnene på at du snart har knekt koden for hvordan man åler seg framover også!

GRATULERER SÅ MASSE MED 7 MÅNEDSDAGEN GUTTEN VÅR! Det har vært 7 fantastiske måneder, og vi gleder oss til de neste der du og storesøster blir enda bedre lekekamerater.

Du store min

Jeg må bare få lov til å skryte litt av den fine, store, fantastiske, gode jenta vår. De siste 3 dagene har hu prøvd seg en del timer uten bleie, innimellom vil hu ikke en gang ha truse. Dette er store fremskritt, for selv om hu har prøvd seg litt til og fra på potta siden november har hu nesten nekta å gå uten bleie. De gangene hu har prøvd, har hu glemt å si ifra og uhellet skjer.

Selvfølgelig skjer det fortsatt noen uhell, men hu blir flinkere og flinkere til å kjenne når hu faktisk må på do. Første dagen hu gikk uten ville hu til og med prøve det ute. Hu skulle i barnehagen rett ved oss, så jeg tenkte at det er ikke lenger ned igjen enn at det går fint - noe det faktisk gjorde!

Nå får vi bare fortsette, også får vi håpe at hu snart klarer å si ifra i barnehagen også. Da er det lov å håpe at hu snart er bleiefri og tørr!

4 uker går fort

Oi, i dagtidlig var plutselig hverdagen tilbake her hjemme. Det etter 4 uker med ferie. 4 uker som virkelig har rast av gårde. Jeg har flere ganger ment, til og med begynt å skrive, at jeg skal publisere litt til dere, men enten har det dukket opp noe annet eller så har det rett og slett gått i glemmeboka. Vi har virkelig hatt 4 fantastiske uker, med mye fint være, flotte opplevelser, glade barn og fine stunder sammen. Det vil bli alt for mye å skrive om alt vi har gjort, men jeg kommer til å legge ut noen bilder i dette innlegget om noe av det vi har opplevd i sommer.

 

Vi starta sommerferien med en tur til Dyreparken i Kristiansand

Så gikk turen til Venabygdsfjellet hvor vi var i en hel uke.

Etter dette var vi noen dager hjemme i Sandefjord, der vi blant annet var på et Karius og Baktus-show og spiste lunsj ute. 

Nå var vi klare for å ta en telttur på Onsakervika Camping.

Snuppa fikk så noen dager alene hos besteforeldre på Biri, hvor de blant annet var en tur på Lilleputthammer.

Mens snuppa da var på en liten egen ferie fikk vi litt ekstra tid med minsten, og han fikk blant annet prøvd å huske for første gang.

 

Nå er Sarah Linnéa i barnehagen igjen, og jeg håper at dette gjør at det blir litt lettere å få til å blogge litt innimellom. 

Gratulerer med dagen

Det har vært en stor dag i dag! Så utrolig mange vi har feira. Minste mann har blitt et helt halvt år i dag. Tenk det da dere, vår lille baby er 6 måneder.

Pappa har vi også feira, for han har bursdag. GRATULERER SÅ MASSE MED 31 ÅRSDAGEN! Han fikk en kopp av småtrolla, og meg får han gave av senere. Eller, han fikk jo en liten gave da. Jeg og tulla baka nemlig kake.

Ikke nok med at både lillebror har blitt 6 måneder og pappa har blitt 31 år, men Nanna har også blitt 50 år i dag. Hipp hipp hipp hurra!

En fin dag i Dyreparken

Vi har hatt en helt utrolig fin start på ferien, i går var vi i Dyreparken i Kristiansand. Vi var der sammen med Nanna og tante Elise, og jeg er sikker på at alle hatt en helt fantastisk dag der. Det til tross for at det var litt skiftende vær.

Det største for tulla var nok å endelig treffe heltene fra Hakkebakkeskogen. Enda morsommere ble det når hu fikk et helt Mikkel Rev-kostyme og en bestemor Skogmus-paraply.

Jeg har sikkert nærmere 50 bilder, om ikke mer, som jeg gjerne skulle vist til dere. Men jeg skjønner at det kan bli litt mye, så jeg får prøve å begrense meg litt. Uansett, vi hadde som sagt en super dag!

Vi var hjemme veldig seint i går, litt over 23. Vi hadde et håp om at tulla skulle sovne i bilen oppover, men det skjedde jo ikke. Så etter litt veldig sein kveldsmat og pussing av tann var Mikkel Rev klar for natta, i sin nye pysj :)

Sommerferien er i gang

På fredag hadde prinsessa vår sin siste dag i barnehagen før sommerferie, og i dag har ferien hennes for alvor startet.

Fra i går til i dag er hu hos Nanna alene. De skal i en liten Dyrehage i nærheten av Kragerø/Drangedal. Senere i dag reiser jeg, Thomas og Håkon Tobias også opp til Kroken. Der skal vi være til i morgen, hvor vi da kjører tidlig nedover til Kristiansand og Dyreparken der.

I dag har jeg dermed passa på å få pakket litt til vi skal på fjellet om litt under en uke. Jeg vet med sikkerhet at denne uka her vil løpe av gårde. I morgen skal vi altså i Dyreparken, på onsdag skal Thomas få av gipsen og jeg skal ha jentetur med tulla i Tønsberg mens Ingrid passer knotten. På torsdag må jeg prøve å pakke ferdig, samt at vi må feire Thomas litt som har bursdag. På fredag vet jeg ikke helt hva som skjer enda, men kanskje vi reiser til Heistad ettersom det skal være bursdagsfest for Thomas, Nanna og Torbjørn der på lørdag. Lørdag går dermed med til å feire de, og søndag reiser vi til fjellet.

Som sagt går uka fort, men jeg er så utrolig glad for at vi skal finne på så mye gøy i løpet av ferien.

Bildene jeg har lagt med er i fra før barnehagen på fredag. Lille divaen vår <3

En aktiv langhelg

Jeg har jo egentlig mammaperm, og føler at jeg ikke kan si den store forskjellen på helg og hverdag. Likevel merker man det jo i forhold til når jentungen har fri fra barnehagen og ikke. Denne helga derimot har jeg virkelig merka at det har vært helg, og det har faktisk blitt en langhelg.

Torsdag kom Ingrid til oss utpå ettermiddagen. Rett og slett fordi jeg skulle på orienteringsløp i Larvik, og hun skulle derfor hjelpe Thomas litt her hjemme. Det har nemlig vært Sørlandsgalloppen i området her fra torsdag til søndag, og jeg hadde bestemt meg for å delta.

Torsdag var det sprint, og jeg hadde valgt å utfordre meg selv en del og deltok i D17AK. Jeg kom feilfritt igjennom, og endte på en 12. plass av 25, noe jeg er storfornøyd med.

Fredag var løpet på dagen, og da var prinsessa klar for sin siste dag i barnehagen før sommerferie. Dermed var det bare jeg, Thomas og Håkon Tobias som var på løp. Denne dagen løp jeg i D17B. Det ble 1 bom, men jeg endte på en fin 3. plass av 23.

I går hadde vi igjen fått hjelp av Ingrid, så da var vi alle i veien. Igjen løp jeg i D17B. Det ble 2 bom og en del surr, men endte på en delt 5. plass av 21. Etter at jeg var inne igjen tok jeg og Ingrid med oss Sarah Linnéa på småtroll.

I dag bare reiste jeg alene, gikk rett til start, løp og reiste hjem igjen. Vi hadde ikke fått noe ekstra hjelp, og Thomas ville ikke være i steinrøysa alene med 2 små og en brukket hånd. I dag gikk det riktig bra helt fra start. Null bom i klasse D17B, og jeg endte på en fin 4. plass.

Alt i alt har jeg altså hatt en veldig aktiv langhelg. Litt etter at jeg kom hjem kom også Nanna. Hun skal ha Sarah Linnéa på overnatting i natt, og til en Dyrehage i morgen.

Jeg skal dermed slappe av og begynne så smått og pakke til vi skal på fjellet om en uke!

Bokanmeldelse - Et helt halvt år

Oi oi, det er utrolig lenge siden jeg har prøvd meg på en bokanmeldelse nå, men jeg får bare prøve. De fleste som liker å lese bøker har sikkert allerede lest denne boka, med tanke på at den har vært på markedet en stund og har vært veldig ettertraktet. Likevel kan det finnes noen etternølere, sånn som meg selv, så her kan dere få et lite innblikk i boka "Et helt halvt år".

Tittel: Et helt halvt år
Orginaltittel: Me before you
Forfatter: Jojo Moyes
Oversatt til norsk: Elisabeth Haukeland, medlem av Norsk Oversetterforening
Forlag: Bastion Forlag
Sider: 495

Jojo Moyes, bildet er hentet fra goggle.no.

Bokas handling:

Louisa "Lou" Clark jobber på kafeen The Buttered Bun, en jobb hun har hatt i nærmere 7 år når sjefen der bestemmer seg for å avvikle all drift. Lou vet ikke nå hva hun skal gjøre. Hun er med på å forsørge familien som består av hennes mor, far, bestefar, søster og søsterens gutt. Faren hennes jobber også, men det uvisst hvor lenge han beholder jobben pga. nedskjæringer. Lou går dermed til arbeidskontoret for å se om de kan hjelpe henne med å finne en jobb. Hun prøver seg på noen forskjellige, og litt motvillig går hun med på å prøve seg som personlig assistent for en mann på 35 år som er helt lam.

 

Will Traynor var før en stor mann med mye kunnskap, interessert i trening, ledet et stort kompani og hadde en flott kjæreste. Det var før han var utsatt for en ulykke som gjorde han helt lam. Wills familie ansetter Lou som hans personlig assistent på en 6 måneders kontrakt. I starten er Will arrogant og egoistisk, og som ikke bryr seg noe om hvem eller hva som skjer i verden. Ikke er han spesielt hyggelig ovenfor Lou heller, og Lou har aller mest lyst til å gi seg. Det er inntil hun overhører at Will har tenkt å reise til Italia for å avslutte livet sitt. Alt han har gitt familien sin er 6 måneder.

 

Lou får vite at hun egentlig er ansatt der på de 6 månedene for å prøve å muntre opp Will og få han til å innse at livet hans fortsatt har en mening og at det er mye han kan gjøre til tross for sin funksjonshemning. Lou gjør det hun kan for å muntre han opp, i starten er Will veldig i mot alle hennes forslag. Etterhvert får Will og Lou et bedre forhold, og når Will sin gjør sitt for at Lou endelig skal få seg litt ut i verden og gjøre ting hun aldri kunne ha sett for seg å gjort før griper Lou sjansen. Hun sier hun kan gjøre det, mot at Will blir med henne. Lou begynner dermed å planlegge de mest fantastiske turene for henne, Will og hans sykepleier Nathan. Alt i et håp om at Will skal endre mening. 

 

Klarer Lou og endre Will sitt sin på livet, eller vil han fortsatt reise til Italia? Hva skjer egentlig som mest mellom Lou og Will? Hva skjer med jobben til faren til Lou?

Hva synes jeg om boka:

Jojo Moyes har skrevet denne boka på en måte som gjør at det nesten er helt umulig å legge den i fra seg. Hadde jeg ikke hatt 2 barn som også skal følges opp kunne jeg fort ha lest denne ut på en dag. Moyes skriver så gripende og fascinerende. Hun skriver i Jeg-form, men likevel klarer hun å veksle på hvem som faktisk snakker noe som er veldig imponerende. 
Jeg hadde sett for meg en annen ending enn det boka fikk, men til tross for dette var den super spennende. 

Dessverre er det litt skrivefeile/dårlig setningsoppbygning innimellom, men det er ikke Jojos feil. Til tross for disse er det gjennomgående bra oversatt.

Terningkast: 6




.

En knall helg

Fredagskveld fikk vi besøk av foreldrene mine. De kom mens vi spiste fredagstaco. De skulle være hele helga, mest fordi jeg skulle feire bursdagen min på lørdag. Det som var ekstra fint var at vi fikk kombinert det med orienteringsløp i Stokke både på lørdag og søndag.

På lørdag dro bare jeg, far og broren min - han hadde også kommet utpå fredagskveld. Grunnen til at de andre ikke ble med var fordi løpet starta kl 14, og jeg hadde invitert gjester til kl 17. Da fant vi ut at det var best at vi bare dro, løp og kjørte hjem, mens de som var igjen her ordna i stand til bursdag.

Søndag derimot var Thomas, Sarah Linnéa, Håkon Tobias og min mor med på løpet. Broren min skulle ikke løpe i dag, så nå var det bare meg og faren min.

Sarah Linnéa gikk også småtroll før jeg og far løp. Hun var som vanlig like ivrig på å finne poster.
Vi var kjempe heldige med været begge dagene, og kosa oss masse på både o-løp og bursdag.

Tiden flyr - 5 måneder

Jeg lurer ofte på om dagene går fortere og fortere ettersom man selv blir eldre, eller om de går fort når man får barn? Noe må de i alle fall være, for i går var det 5 måneder siden vår lille, søte, gode, supre og kjekke lillebror Håkon Tobias kom til verden!

Jeg har allerede vært inne på at det er mye som har skjedd, og bildet over er fra 4 månederesdagen. Den dagen ble tilbrakt på o-løp.

Hva denne måneden, og de neste etter det vil bringe vites ikke. Alt jeg vet er at tiden går så utrolig fort!

Første natta som 5 måneder gammel gutt ble tilbrakt på telttur i hagen sammen med mamma og storesøster!

En fin fin dag

Datoen er 12. juni. 12. juni 1991, min mor ligger på sykehuset. Grunnen er at jeg endelig har kommet til verden. Dette er i dag 26 år siden!

Det er så rart å tenke på at jeg er 26 år! Det er utrolig mye som har skjedd på de 26 årene. Det største for meg er mine 2 små.

Vi skal ha familieselskap til lørdag igjen, så i dag har vi hatt en liten feiring med oss 4 her i Sandefjord.

Jeg har fått krone, tegning og treningsutstyr. Jeg får også mer av Thomas og barna senere, men det er under bestilling.

Vi dro også på bursdsgskafé etter barnehagen i dag. Kosa oss med kake, kaffe og brus (må være lov når det er bursdag).

Jeg bestemte også dagens middag, kjøttkaker!

Nå skal vi få lagt litt barn, så blir det å prøve treningsutstyret!

Helgen vår

Vi har hatt en veldig veldig fin helg! Vi bråbestemte oss for å besøke farfar og bestemor Mette i Kroken på fredag.

Helga starta forsåvidt på fredag ettermiddag, med sommeravslutning i barnehagen til snuppa! Vi var heldige med været, og kunne både grille og oppholde oss ute i barnehagen.

På forhånd hadde vi ringt å spurt om farfar ville være med, men han var opptatt så han rakk det ikke. I tillegg skulle han være barnevakt i helga, så da fant vi ut at vi også ville i veien. Så vi ringte han i 18-tiden for å spørre om det gikk bra, også var vi hos han i 20-tiden.

Vi reiste ned igjen på formiddagen i går. Etter en koselig å avslappende helg.

Når begge unga var i seng tok jeg meg en luftetur. En luftetur i form av intervalltrening i Bugårdsparken! Det var deilig :)

Sterke gutten

Det er så mye som har skjedd i løpet av de snaue to månedene jeg har vært borte fra bloggen, men det aller største må ha vært det som skjedde på Kristi Himmelfartsdag. Håkon Tobias lærte seg å snurre rundt, altså fra rygg til mage.

Vi hadde jo sett en stund at snart kom det til å skje, likevel ble vi litt overrasket. Storesøster snurra ikke før hun var 5.5 måned, så at lillebror skulle klare det etter 4 måneder var stort!

I dag fikk vi igjen sjokk, plutselig fikk han knærne og rumpa opp når han lå på magen, akkurat som han hadde tenkt til å krabbe/åle seg. Dette gjorde jo heller ikke storesøster før hun var 8 mnd. Kan vel si ganske sikkert at lillebror blir tidligere ute!

Ups..

Oi da.. Jeg har rett og slett hatt en ufrivillig bloggpause! Det hele begynte med at påska løp i fra oss ettersom vi var på mye ferie. Starta palmehelga i Kroken, og avslutta resten av uka på Biri.

Jeg hadde så tenkt til å blogge igjen når minsten var 4 måneder. Dette innlegget begynte jeg faktisk på, men i alt det andre som skjedde rakk det ikke å bli ferdig.

Etter påska har vi faktisk hatt et ganske hektisk program, med blant annet o-løp.

17. Mai ble også feira på Biri, og når vi kom til Sandefjord igjen løp igjen tiden fra oss. Thomas har fått mer jobb. Kveldsjobbing faktisk, så jeg er ofte alene med begge unga på kvelden og helgene. Dette gjør så bloggen går langt ned på prioriteringslista!

Nå derimot håper jeg å snart få til å blogge igjen :)

3 måneder

I går var det hele 3 måneder siden vi gikk fra å være en familie på 3 til en familie på 4. Lille Håkon Tobias har altså vært hos oss i 3 måneder!

Nå begynner han virkelig å få en egen identitet. Han smiler bevisst av ting som blir gjort eller sagt. Han er en veldig våken og opplagt gutt, som er veldig tilstede i det som skjer.

I mageleie har han virkelig begynt å løfte på hodet og nakken. Når han ligger på ryggen får han seg godt over til en siden. Han er en sterk gutt, som sparker og jobber mye med bein, armer og kropp.

Sist vi veide han, for ca 2 uker siden, veide han 5.5 kg så nå regner jeg med at han veier ca 6 kg. Litt etter påske skal vi på 3 månederskontroll, da får vi ordentlig svar.

Navnefest - takkekort

Jeg er allerede i gang med å lage takkekortene etter helgas navnefest. Det er greit jeg liker å være tidlig ute og ferdig med ting, men dette er faktisk noe av det kjappeste jeg kan komme på at jeg har vært. Grunnen er veldig enkel, vi ser alt av familie i påska og da er det greit å ha de med sånn at vi slipper å betale for å sende de med posten.

Jeg tror jeg blir fornøyd med de! Det viktigste er jo egentlig å få takka for gavene og for en fin dag, resten er ikke så nøye. Likevel vil jeg de skal se fine ut :)

Navnefest - bildedryss

I går hadde vi en aldeles nydelig dag, vår kjære lille Håkon Tobias hadde navnefest. Seremonien var på Midtåsen i Sandefjord, mens selve laget etter på hadde vi en barnehage rett ved oss. Vi hadde en utrolig flott dag sammen med familie og nærmeste venner, og vi er evig takknemlig for alt dere har stilt opp med. Alt i fra å hjelpe til på forhånd, gaver og å hjelpe til etterpå!

Dette gjorde godt

Det er ikke så ofte jeg og Sarah Linnéa får tid til mor- og dattertid lenger, så de gangene vi får det til nyter vi det til det fulle. I går var en sånn dag,i alle fall en sånn ettermiddag.

Vi gikk ut etter middagen i går. Begynte på trampolina og sklia hennes, før vi tok fram sykkelen hennes. Den skulle hu sykle opp i barnehagen, før vi begge skulle huske litt der.

Det er så deilig, og godt, å ha litt mor- og dattertid. Når vi er alle sammen sammen er det ofte at det blir mer far- og dattertid, noe som jo er veldig naturlig ettersom det er jeg som ammer minsten. I går var vi heldige, vi hadde en flaske med utpumpa morsmelk som han kunne få av Thomas. Selvfølgelig måtte Håkon Tobias ha den mens vi andre spiste middag, men jeg rakk også en kjapp ammerunde før vi gikk ut. Det gjorde at jeg og tulla kunne være ute i nærmere 1.5 time.

Jeg er så glad i den jenta, og gleder meg allerede til neste gang det bare er oss to!

En knall helg

For en fin helg det har vært her i Sandefjord! Det hele starta med et knall vær på lørdag, og Thomas og Sarah Linnéa hadde allerede vært ute en times tid når klokka var blitt 10.

Videre fortsatt det med at jeg tok hu med meg ut, mens Thomas og Håkon Tobias var igjen inne og rydda litt.

Etter verdt kom også Nanna til oss. Tulla har ikke tid til å sitte stille så lenge, så vi tok med oss Nanna en tur til Bugårdsparken.

I går var det minst like fint vær, det var faktisk enda finere og med ca 20 grader i skyggen. Takk og lov egentlig, for vi skulle på årets første o-løp.

Med på o-løp var også onkel Eirik og tante Oda. Det var jeg og Eirik som løp. For min del gikk det ganske greit med tanke på at det bare er 2.5 mnd siden fødsel.

Når jeg kom inn igjen var det på tide at Sarah Linnéa fikk gå småtroll. Desverre begynte hu å bli litt sliten da, men vi fikk oss da rundt.

I dag er det også reine sommeren her, så jeg og Håkon Tobias har trilla en lengre tur og nå nyter vi finværet på verandaen.

Ha en fortsatt fin mandag!

Tungt, men så deilig

Jeg må si meg ganske fornøyd nå. Når jeg var ute å trilla litt i går fikk jeg en enorm trang til å begynne å trene litt igjen, eller i alle fall prøve å få til å jogge litt. Planen min ble da å starte i dag.

Så kom dagen i dag da, den som starta så utrolig tidlig med at minsten våkna kvart over 7. Det var jeg ikke klar for, å begynte å tenke på at noe joggetur blir det ikke. Derimot, etter en liten halvtime på øyet fra 09.00-09.30 var jeg mye mer opplagt.

Først måtte både jeg og minsten få i oss mat. Vi måtte også skifte litt klær og få på plass vogna. Så var vi klare.

Joggeturen ble rundt Bugårdsparken i Sandefjord. Det var en del folk ute, så følte de stirra på meg der jeg prøvde å jogge med en vogn. Likevel prøvde jeg mitt beste.

Jeg skal innrømme at jeg starta litt for hardt, og det ble fort tungt. Takk og lov er det stort sett flatt på den runden jeg tok. Jeg klarte faktisk å jogge hele runden. Den er ikke av de lengste, 2.47 km, men ettersom jeg ikke har jogga siden august/september i fjor er jeg storfornøyd med å ha klart det på 19.41 min!

Jeg håper dette var starten på å få tilbake en ok form, og at jeg opprettholder treningsgleden. For selv om det var tungt, var det utrolig deilig!

Godt å bli tatt vare på

Her om dagen hadde vi grøt til middag, og det hele starta veldig fint med at vi alle 3 satt å spiste. Så får tulla det for seg at hu skal sjekke lillebror som ligger i lekegrinda på kjøkkenet, noe som selvfølgelig er helt greit. På vei tilbake skjer det ett eller annet, og tulla blir litt sutrete.

Jeg får hu etter hvert opp på fanget. Da prøver jeg å få i hu litt mer grøt, men hu er absolutt ikke enig. Jeg derimot fortsetter å spise.

Plutselig sier tulla "mate mamma". Jeg trudde med en gang hu mente at jeg skulle mate henne med min mat, men der tok jeg feil. Hu tar skja mi, og det viser seg at det faktisk er meg hu skal mate. Hu mater meg masse, og det går så fort at jeg nesten ikke rekker å svelge unna før neste skje. Best av alt, hu begynner på sin egen grøt igjen også.

Klar for vår

Nå kan våren få lov til å komme for vår del. I går begynte vi nemlig å gjøre det klart ute for vår og sommer. Thomas fant fram blant annet hagemøbler.

Det hele starta egentlig med at tulla så en trampoline hos noen naboer når vi var en kjapp tur ute. Thomas sa da at hu hadde nok penger til å kjøpe seg trampoline, og da var det gjort. Thomas hadde jo ikke ment der og da, men det var ei lita frøken som var fast bestemt på at pengene skulle hentes sånn at hu fikk seg en trampoline.

Vi kjørte derfor opp til Europris og fikk kjøpt trampoline. Vi hadde nok vært litt for optimistiske, for den fikk ikke plass i bagasjen. Jeg og Sarah Linnéa begynte dermed å gå, sånn at Thomas fikk lagt ned sete i bilen. Vi fikk oss ikke så langt før tulla fant en stor vanndam å plaske i fram til vi ble henta igjen.

Etter litt mat gikk vi alle ut en tur for å få satt opp trampolina. Thomas fant også fram sklia som tulla hadde fått til jul.

Det var ei som var veldig glad og fornøyd for å endelig ha sin egen trampoline og sklie. Vi vil nok være mye ut de neste dagene etter barnehagen.

Minsten var også med ut, han satt å kosa seg i vippestolen sin.

Stå fram med navn og jeg tar deg seriøst

I går skrev jeg et innlegg om at jeg pr dags dato trenger hjelp med barna. I dag har det kommet en kommentar på det innlegget. Det stod at jeg måtte være utrolig dum som hadde bosatt meg så langt unna familie hvis jeg måtte ha hjelp av de hele tiden.

Vel, det har seg sånn at jeg er fra et lite tettsted. Samboeren er fra en by ca 4 timer unna. Vi vil gjerne bo så nærme familie som mulig. Og sånn vi bor nå er ganske ideelt. 3 timer til min familie, 30 min til 1 time fra samboerens familie. Veldig ideelt.

Jeg har også en utdannelse. Da flytter jeg dit jeg får jobb. Det er faktisk viktig med jobb for å leve. Alt koster penger i dagens samfunn. Hadde stedene i nærheten av en av familiene våre hatt en jobb til meg hadde vi bodd der, men nå har det seg sånn at det var i Sandefjord jeg fikk jobb.

Så, til dere som fortsatt vil kritisere meg.. Det er helt i orden. Men er dere tøffe nok til å faktisk prøve å rakke ned på meg, så gå fram med navn. Dere er tøffe i kjeften, men dere er bare anonyme. Da blir det så lite troverdig. Så neste gang, stå fram med navn!

Jo, jeg kan være alene med barna

Jeg har fått litt spørsmål i det siste. Spørsmål som går på om jeg ikke kan være alene med begge barna. Svaret er lett: Jo, jeg kan være alene med begge barna!

Det har seg bare seg at jeg føler meg tryggere med å ha hjelp. Når Thomas jobber, så jobber han på de verst tenkelig tidspunktene. På fredager fra 15.30-20.30 (dette er inkludert reisetid). Det betyr midt i middagen og legging av eldste. Hvis minsten da skal ha mat, som faktisk innebærer amming, så er ikke det så lett. Ei på 2 år skjønner ikke alltid at mamma ikke kan være med fordi lillebror skal ha mat.

I tillegg så har det seg sånn at storesøster MÅ ha noen som sitter hos seg når hu skal sove. Som sikkert de fleste voksne vet, og skjønner, kan man ikke legge ei på 2 år og ha med seg en lillebror på 2 måneder på det rommet. Da får ikke 2-åringen ro, og alt blir kluss.

Når Thomas da jobber på lørdager og søndager jobber han fra 08.00-18.30 (også inkludert reisetid). Det vil si HELE dagen. De to dagene vil ikke storesøster få mye oppmerksomhet, når faktisk lillebror krever mat og stell når han er våken. Noe han stort sett er på dagtid, ettersom han sover så godt på natta til tross for at han bare er 2 måneder.

Så, da sier det seg kanskje selv at akkurat nå så er det ikke bare bare å ha de alene. Vil storesøster feks ut skal det skje med en gang. Hu skjønner ikke at lillebror kanskje må ha mat og skift først. Så må mamma kle på seg, og så må jo også hu kle på seg. Det er jo fortsatt halvveis vinter, så vi må kle godt på oss før vi går ut. Det tar faktisk mye tid det, og da er plutselig lillebror sulten igjen.

Til tross for dette føler jeg meg ikke som en dårlig mor. Jeg føler at jeg gjør det som er riktig for oss, sånn at jeg og barna har det bra. I tillegg bor de fleste besteforeldrene til barna langt unna, så de kan ikke bare komme en ettermiddag. De må faktisk komme en helg. Da kan de jo like gjerne komme en helg der vi kanskje trenger litt ekstra hjelp.

Det eneste jeg kan si til dere som kanskje ser på meg som en dårlig mor, prøv det selv! Og klarer dere det, så bra. Men ikke døm meg likevel. Snart skal jeg ha begge barna alene en helg der Thomas jobber. Jeg vil bare begynne i det små, noe jeg forsåvidt har gjort. Jeg har hatt begge barna alene før. Første gang når lillebror var 2 uker ca. Andre gang føre barnehagen i forrige uke. Jeg vet jeg mestrer det, men jeg vet også at den ordningen vi har hatt så langt er den beste for alle parter.

2 måneder

Det er helt utrolig å tenke på. Det har allerede gått 2 måneder siden vi kjørte til føden i Skien! 2 måneder siden lillebror kom ut av magen min! 2 måneder siden vi gikk fra å være 3 til å bli 4!

Jeg skjønner virkelig ikke hvor det er blitt av tiden. Det er så rart at du allerede er 2 måneder, samtidig som det er så naturlig å ha deg her at det like gjerne kunne vært 2 år.

Du er så høyt elsket lille venn. Av oss alle sammen, og spesielt mye av storesøster!

Vi gleder oss allerede til de neste månedene med deg :)

Vann og snø er gøy!

Gjett om vi har kosa oss så langt i dag. Thomas dro tidlig på jobb, så vi har fortsatt besøk av bæssfar. Vi bestemte oss for å dra til Preståsen her i Sandefjord, for å leke litt der.

I løpet av natta har det regna her, så det var mange store vanndammer for Sarah Linnéa å plaske i.

Håkon Tobias var flink å sov hele tiden mens vi var ute. Dette gjorde at tulla fikk full oppmerksomhet fra både mamma og bæssfar. Hu fikk altså lekt med vann, snø og huske.

Nå er vi kommet oss hjem igjen og fått i oss litt mat. Hva resten av dagen vil innebære får vi bare vente å se.

Tusen takk!

Jeg må bare få si at jeg er så fryktelig takknemlig for familien min!
Thomas fikk nemlig tilbud om å jobbe i kveld og på søndag før i uka, mener det var onsdag, og da har ikke vi noe annet valg enn å takke ja. Samtidig blir jeg litt stressa, for i praksis betyr det at jeg blir alene med begge barna. Det er da jeg blir så takknemlig for familien min, de stiller opp uansett hvor lang tid i forveien de får beskjed.

Jeg ringte mine foreldre på onsdag for å høre hva planene demmes var for helga. Planen var egentlig å gå på ski. Når de fikk høre at Thomas skulle jobbe sa de med en gang at de skulle klare å hjelpe til, de måtte bare finne ut hvordan.

I går ringte de meg opp igjen. Jeg fikk da beskjed om at faren min kommer nedover for å hjelpe til. Mor hadde nok òg egentlig lyst, men hu jobba ganske seint så hadde blitt seint før de kom. Far derimot fikk til å gå før fra jobb, og var her allerede i 5-tiden.

Det er jo noe for besteforeldre og møte opp på kort varsel når de bor på samme sted, men når de faktisk bor 3-4 timer unna må jeg si at det er veldig snilt av de.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få takka de nok. Jeg bare håper de vet at jeg setter utrolig stor pris på alt de gjør for meg, Thomas og ikke minst barna.

Tusen hjertelig takk!

Vinter i mars

De siste dagene har det kommet mer snø til sammen enn hele resten av vinteren her i Sandefjord, og selv om jeg synes det er noen måneder for seint må det nytes! Det er spesielt ei lita jente som er overlykkelig over at det er snø her.

Snuppa hadde lyst til å ut en tur i går, mellom middagen og kveldsmaten. Jeg tok hu derfor med meg en liten tur, og det var virkelig ei som koste seg.

Nå har der blitt midlere igjen ute, og snøen forsvinner sagte men sikkert. Spørs om vi burde prøve å få til en liten tur ut i kveld også, sånn at vi kan nyte snøen før det forhåpentligvis blir vår.

Det er greit å tulle innimellom

Jeg er nok egentlig av den litt gammeldagse typen, i alle fall når det gjelder måltider. Det er viktig for meg at barna mine lærer seg å spise fint, søle minst mulig og sitter på stolen sin. Men, en gang i blant er det lov å tøyse.

Mandag var en sånn dag, der vi lot regler være regler og tulla under måltidet.
Det hadde seg nemlig sånn at snuppelura ikke hadde så veldig lyst på mat, til tross for at det var spaghetti og pølser, så da tok vi middagen under bordet med forklé og kokkehatt.

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
kjerstigullord

kjerstigullord

26, Gjøvik

Jeg er ei jente på 25 år, som opprinnelig kommer fra Biri midt i mellom Gjøvik og Lillehammer. For tiden bor jeg i Sandefjord sammen med min samboer, vår lille tulle som ble født 02.01.15 og vår lille prins som ble født 13.01.17 <3 I Sandefjord jobber jeg i en barnehage! Mine interesser er trening, turer, bøker og bildetaking, samt litt utprøving av nye matretter. Jeg har også begynt å strikke og sy litt.

Matbloggtoppen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits